Barseltårer Fødselen er over. Babyen er her! Alle forventer at du skal være verdens lykkeligste, men så opplever du kanskje at tårene presser på? La de komme. Det kalles barseltårer, er helt naturlig – og det går over.
Tekst: Anne Enger Mjåland
Illustrasjonsfoto: Esten Borgos Ett til to døgn etter fødselen har opp til 80 prosent av alle fødende kvinner svingninger mellom gråt, fortvilelse og opprømthet. Denne sinnstilstanden kan vare et par uker og går vanligvis over av seg selv.
Rett etter fødselen kjenner du deg gjerne glad, aktiv og oppspilt. Kroppen produserer sitt eget morfin, som kalles endorfiner. I tillegg strømmer adrenalin gjennom kroppen. Disse to stoffene gjør at du føler deg svært opplagt og våken. Det føles som om alle sanser er vidt oppsperret, noe som er ganske hensiktsmessig fra naturens side. For kvinnen har fått et barn som skal mates og beskyttes.
Så kommer ofte nedturen. I mange måneder har du ventet på at fødselen skulle skje, og når det endelig skjer, kan det føles som et antiklimaks etterpå. Hormonene svinger. Du er sliten i hodet og kroppen. Ekstasen rett etter fødselen har lagt seg. Og så kommer tårene.
–Snakk!
–Ikke ta det så tungt. Det er helt naturlig – og det går over.
Rådet kommer fra Veslemøy Ruud. Hun er helsesøster, og har møtt mange kvinner med humørsvingninger og barseltårer.
–Svært ofte hjelper det å snakke med andre i samme situasjon. Derfor er det viktig at helsestasjonen legger til rette for at nybakte mødre kan komme sammen og treffe likesinnede. Kanskje særlig med tanke på at de ligger så kort tid på sykehuset. Mange er gjerne hjemme etter et par dager, mens før lå man gjerne en uke.
Veslemøy snakker om at barseltårer er følelser som må ut.
–Det er aldri noe å tape på å snakke. Enten med partneren din, med andre i barselgruppa, en god venninne, på familiesenteret eller i åpen barnehage – hvis du har barn fra før som følges dit.
Det er også mye partneren kan gjøre for å lette situasjonen. Gro Nylander skriver i sin bok "Mamma for første gang" at kvinnen trenger å bli dullet med. Trøstes, oppmuntres, sørge for at hun får nok mat, drikke og hvile.
Fødselsdepresjon
Fødseldepresjon er noe helt annet og mer alvorlig, og må ikke forveksles med barseltårer. Undersøkelser de senere årene har vist at mange kvinner opplever reelle fødseldepresjoner. Hvorfor vet man ikke riktig, men man antar at hormonelle endringer kan spille en viktig rolle.
En fødseldepresjon kommer som regel innen en måned etter fødselen.
Følelsen av nedstemthet varer lengre enn ved barseltårer og er mer konstant. Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon og må være tilstede det meste av dagen omtrent hver dag i to uker eller mer for at det skal kalles en fødseldepresjon.
Symptomene på fødselsdepresjon:
• Konstant tretthet
• Følelse av konstant å være en dårlig mor
• Tunghet og tristhet
• Tap av energi og tiltak for daglige gjøremål
• Søvnløshet eller motsatt å sove store deler av døgnet
• Manglende matlyst
• Mangel på å kunne glede seg over ting, kan være noen av de første symptomene som opptrer.
Depresjonen kan utvikle seg slik at moren får fiendtlige følelser for barnet over tid, blir usikker på egen identitet og hvordan andre oppfatter henne, bli avflatet følelsesmessig og ikke klare å ta seg av barnet og seg selv. Noen kan også få selvmordstanker. På dette tidspunktet er det påkrevd både for kvinnen og barnet sin del at kvinnen får øyeblikkelig hjelp.
Fødselspsykose
Fødselspsykose er en enda mer alvorlig lidelse. 1 av 1 000 kvinner rammes, og symptomene kan være store vrangforestillinger, forvirringstilstander og følelsestomhet. Noen tror de har fått feil barn på klinikken, andre synes ikke de er glad nok i barnet sitt og får dårlig samvittighet for det. Psykose etter fødselen krever ofte sykehusbehandling.
For noen var fødselen så traumatisk og vond, at de får en såkalt posttraumatisk lidelse etterpå. De gjennopplever fødselen i tankene om igjen og om igjen; og kan bli sittende fast i fødselstraumet hvis de ikke får hjelp til å bearbeide disse tankene.
Kilder: Helsenytt for alle, Puls, ”Mamma for første gang” av Gro Nylander
| 
