Ultralyd for første gang

Tekst: Anne Enger Mjåland

Foto: Esten Borgos

Marianne og Atle er på ultralyd for første gang. De er spent på om det er gutt eller jente! Jordmor Unn-Merethe Larsens fokus er litt annerledes.

Taklyset på undersøkelsesrommet ved Akershus Universitetssykehus skrus av. Bare skrivebordslampa gir et mykt lys i rommet hvor Marianne Haugaard (24) har lagt seg på benken. Magen er bar. Den smøres inn med en kjølig, blålig gelé for å få god kontakt og skarpest mulig bilder. Atle Mathisen (31) tar plass ved siden av. Marianne har fryktelig lyst til å vite om det er en gutt eller jente der inne. For Atle er det ikke så viktig, men han innrømmer at det blir litt mer nært om de får vite det.

– Dessuten kan man jo begynne å tenke på navn, sier han spent.

Jordmor Unn-Merethe Larsen fører spaken over magen. Et bilde kommer tydelig fram på skjermen.

Spent

– Vi er selvfølgelig mest spent på om alt er bra med den lille.

Det er Marianne og Atle enige om.

De venter sitt første barn, og det er første gang de er på ultralyd.

Jordmor nikker fornøyd. Her ser alt fint ut.

– Her er hjertet som slår, og her har vi en liten nese. Se, her er fem fingre på hver hånd! Og der er en fot. Jeg tar bilder underveis, når jeg ser noen fine motiver, så kan dere få med hjem.

Det skal limes inn i album. Om noen år kan den lille titte i familiealbumet og se seg selv da hun lå i mammas mage!

– Her har vi noen fine spark!

– Ja, det er det nok av, sier Marianne og himler med øynene. Hun smiler. Det er masse liv i magen nesten hele tiden. 

Om jordmor kan se kjønnet?

Vel, babyen i magen ligger litt vanskelig til. Kanskje snur den seg etter hvert, slik at Marianne og Atle får et svar. De har planlagt å shoppe etterpå, og de har lyst til å gå innom avdelingen med babyklær. Da hadde det vært greit å vite om det er gutt eller jente!

Det er ikke alltid jordmor kan gi spente foreldre et svar. Noen ganger er det vanskelig, fordi fosteret ligger i en posisjon hvor det ikke er mulig å se kjønnet. Andre ganger er hun mer sikker. Unn-Merethe Larsen er uansett forsiktig med å uttale seg med hundre prosent sikkerhet hvis hun er i det minste tvil. I noen tilfeller reserverer helsepersonell seg; de ønsker ikke å formidle hvilket kjønn barnet har. De har heller ingen plikt til å fortelle foreldrene om det. Det å se etter kjønnet, er ikke en del av den rutinemessige undersøkelsen.

Sier fra

Dersom jordmor hadde reagert på at noe ikke var som det skulle, ville hun sagt fra om dette med det samme.

Noen ganger ønsker man å konferere med en lege eller jordmor før man bestemmer hva som videre skal skje. Andre ganger henviser man med en gang til ultralydlaboratoriet på Rikshospitalet eller Ullevål.

En slik ultralydtime får paret om mulig samme dag, eller dagen etter, slik at foreldrene slipper å bekymre seg veldig lenge.

Andre ganger holder det at vi følger opp med kontroller på vår poliklinikk.

– Uansett er det slik at selv om vi har all slags moderne teknologi å hjelpe oss med, kan vi ikke gi noen garanti for at alt er fullkomment. Det kan ingen, sier jordmor Unn-Merethe Larsen.

Jente!

Unn-Merethe setter av en halv time til hvert gravide par som kommer på sin første ultralyd. Nå er snart tida ute for Marianne og Atle.

– Har du en følelse av hva det blir, spør Unn-Merethe. Hun ser lur ut. Babyen i magen har snudd seg likevel!

– Jeg har hele tiden trodd det skulle bli jente, sier Marianne.

– Da er jeg enig med deg. Jeg tror dette er ei lita frøken, sier jordmor, men understreker at man ikke kan være hundre prosent sikker. 

Marianne og Atle hører ikke på det øret. De stråler. Nå blir det handletur likevel.

– Jeg sender regninga til deg hvis det blir gutt, ler Marianne, svinsende på vei ut døra.

Dette sjekkes

Det første jordmor eller lege ser etter, er hvor mange fostre det er i magen. Dernest ser man etter hvordan morkaka ligger – og så settes termin ved å måle på hodet.

De aller fleste foreldre er veldig spent på kjønnet.

– Selvfølgelig er de opptatt av om alt er bra, om fosteret er friskt, men det neste spørsmålet kommer ganske kjapt: "Kan du se om det er gutt eller jente?"

Det forteller jordmor Unn-Merethe Larsen ved Akershus Universitetssykehus (Ahus).

Hun har derimot et annet fokus når gravide kommer til henne for ultralydundersøkelse. Noe av det hun bruker lengst tid på, er å sjekke fosteranatomien.

Hun sjekker grundig fosteret fra hodet til føtter for å se at fosteret har utviklet seg som det skal. Det er mange detaljer som undersøkes.

Mengde fostervann sjekkes. For lite fostervann kan bety at det er noe feil med nyrene eller at fostervannet har begynt å lekke ut. Da blir kvinnen sendt til videre utredning. For mye fostervann er det sjelden man ser i uke 18.

Mengde fostervann varierer fra kvinne til kvinne. Lengre ut i svangerskapet har en stor baby for eksempel mer fostervann enn et lite barn.

– Ultralydkontrollen er frivillig. Er det mange som takker nei?

– Nei, det er veldig få! De fleste er spent og har ventet på denne dagen i lang tid. Noen har med seg både småbarn, foreldre, tanter og onkler for at de også skal få oppleve dette første møtet med babyen i magen, men det er ikke noe vi anbefaler. For det første blir det litt trangt inne på undersøkelsesrommet, for det andre kan det være litt uheldig dersom man oppdager noe som krever videre utredning. Da har som oftest foreldrene nok med seg selv, og kan oppleve det vanskelig å formidle situasjonen til for eksempel små barn som er med på undersøkelsen.

Sjekker ikke Downs syndrom

På den vanlige ultralydkontrollen som tilbys alle blivende foreldre mellom uke 17 og 19, sjekker man ikke om babyen har Downs syndrom. Årsaken er simpelthen at kromosomfeilen ikke er lett å oppdage på dette tidspunktet. Da måtte kvinnen tatt en ultralyd mellom uke 9 og 13. En spesiell nakkefold, og sent utviklet nesebein, kan indikere Downs syndrom. Dette er mulig å oppdage tidlig i svangerskapet. En fostervannsprøve eller morkakeprøve vil kunne gi et helt sikkert svar.

I Norge tilbys kvinner over 38 år utvidet ultralyd i uke 9–14. Da sjekkes fosteret for blant annet Downs syndrom.

Tilbud til alle

I uke 17–19 er fosteret ca 17 cm langt. Det rører på seg, spriker med fingrene og sparker. Alle gravide i Norge får tilbud om en ultralydkontroll på dette tidspunktet. Som regel er det jordmor som utfører kontrollen.

Mange fordeler

Dersom barnet vil komme til å trenge medisinsk behandling rett etter fødselen, kan foreldrene forberede seg mentalt, og sykehuset legge til rette for dette. Kanskje må fødselen skje på et annet sykehus enn det var tenkt, og så får ekspertisen der god tid med å legge til rette. Det syke barnet slipper lang transport. Dette er noen av fordelene ved bruk av ultralyd.