Født for tidlig

Bitte lille Madeleine Fagervoll smiler til verden, et smil som går rett til hjertet på alle som møter henne. Det gjør mamma stolt, for det har vært en strabasiøs vei dit. Madeleine er nemlig prematurbarn.

Tekst: Anne Enger Mjåland

Foto: Esten Borgos

Det begynner på en studietur i Danmark. Evy Fagervoll (30) blir hoven i beina. Hun vet hva det kan bety. Hun har vært gjennom det en gang før. For ni år siden, da Benedicte ble født, var det også slik. Siden utviklet det seg til svangerskapsforgiftning, og Benedicte måtte hentes ut av magen. Nå håper Evy at den nye babyen skal få bli der inne lengst mulig, men når hun kommer hjem til Tromsø, er det ingen vei utenom. 8. oktober legges hun inn på Tromsø Universitetssykehus. Det går seks dager. Nå vil ikke legene vente lenger.

Små skritt feires

Madeleine blir født ved keisersnitt i uke 28+3. Hver eneste dag i magen teller for utviklingen av den lille kroppen i mammas mage, og Madeleine fikk tre dager over 28 uker.

– Hun veide 1085 gram og var 36,5 cm lang, forteller mamma Evy, og stryker datteren varsomt på kinnet nede mellom kosebamser, ledninger, dyner og medisinske apparater.

Madeleine har fått gode bollekinn nå, og spanderer gjerne et smil til. Slike begivenheter, som for de fleste andre er en selvfølgelig del av utviklingen, er blitt feiret hele veien. Den første turen ut av kuvøsen, første gang storesøster fikk holde, første gang Evy kunne ta henne på fanget, første gang hun fikk mat fra flaske og ikke gjennom sonde, første gang ute av respirator. Små skritt som blir til store begivenheter som gjerne feires med et lite flagg på brett, lave jubelrop, forsiktig optimisme og intense håp.

Alt for Madeleine

Det har vært noen strabasiøse uker på sykehuset. Evy innrømmer det. Hun har bodd på sykehotellet, og sittet ved Madeleines side hver eneste dag siden fødselen. Hun har pumpet seg for melk som er blitt gitt Madeleine gjennom sonde, hun har sunget for henne, snakket med henne, fortalt hva hun har spist til middag i dag, hva Benedicte har fylt dagen sin med – og at de alle venter på at hun blir stor og frisk så hun kan komme hjem. Små hverdagshistorier som er blitt Madeleine til del.

Mammas melk og mammas stemme virker beroligende, og når Madeleine får komme opp på mammas bryst, trenger hun mindre oksygentilførsel. Da går pusten jevnt og rolig.

Trygg

Evy kjenner sykehusets rutiner godt nå. Hun går inn og ut av korridorene og rommene som hun vil. Er ikke redd for å stille spørsmål eller komme med kommentarer.

– Jeg har følt meg trygg hele veien, understreker hun, og kan ikke få fullrost sykepleiere, barnepleiere og leger. Et team på fem har hele tiden fulgt opp Madeleine ekstra nøye. De har vært mine kontaktpersoner, en av dem har laget navneskilt til henne, med "Lille prinsesse Madeleine" – og de har skrevet dagbok. Det blir minner å ta med seg når vi drar herfra.

– Vi er blitt godt ivaretatt, men det er klart jeg lengter hjem også. Benedicte bor hos mormor, og der går hverdagen sin gang mens vi sitter her. Likevel er jeg glad for at vi får bli. Håpet var å komme hjem til jul, men når ikke Madeleine ble sterk nok, var det godt å få være her en stund til. Det er litt trøbbel med lungene ennå, og hun må ha litt ekstra surstoff en stund til.

Senskader

Madeleine har tatt flere ultralydundersøkelser av hodet. Hun har ikke hatt hjerneblødning, som kan være en av komplikasjonene ved for tidlig fødsel. En øyenlege har også undersøkt henne. Alt så fint ut. Evy er glad for alle positive beskjeder hun kan få.

– En stund fikk hun antibiotika på grunn av en infeksjon, men det gikk heldigvis også over, forteller Evy.

Det hun kunne tenke seg å unnvært, var beskjeden hun fikk da Madeleine var 2 dager gammel.

– Legen snakket om mulige konsentrasjonsvansker og lærevansker når hun begynner på skolen, men jeg var ikke mottagelig for slik informasjon da. Slike ting kan de godt vente litt med.

Døpt i Babyborn-kjole

Evy, som er alene med de to jentene sine, valgte å døpe Madeleine på sykehuset. Da var hun 11 dager gammel.

– Så hadde ho iallfall fått et navn, som den sindige nordlendingen uttrykker det.

– Taket på kuvøsen ble åpnet. Hun var for liten til å kunne ha på dåpskjole, men vi la en kjole fra Babyborn oppå henne. Den var mer enn stor nok. Presten la en finger på panna hennes; det ble en fin seremoni. Senere ønsker jeg å stadfeste dåpen i kirken, men det blir ikke før til våren. Da vil jeg ha faddere, og en ordentlig kjole på jenta mi!

Egen prematurforening

Prematurforeningen drives frivillig av foreldre med ønske om å være til hjelp og støtte for andre som opplever det å få et barn for tidlig.

Vil du vite mer?

Se: www.prematurforeningen.no

Råd til andre i samme situasjon

Evy Fagervoll har opplevd å få to premature barn. Ut fra egne erfaringer gir hun disse rådene til andre i samme situasjon:

• Ta en dag om gangen. Det er noe man må lære seg til i en slik situasjon.

• Ikke bekymre deg for noe som kan skje.

• Ikke ha for store forhåpninger om å komme hjem til den "egentlige" terminen. Da kan skuffelsen lett bli stor.

• Forklar søsken hva som skjer. Svar på spørsmål. Da slår de seg lettere til ro med situasjonen. La dem få se den lille så snart det lar seg gjøre.

Reddes ned i 22 uker

– Det fødes ca 4000 premature barn i Norge hvert år.

Det opplyser presseansvarlig i Prematurforeningen, Lena Øian.

Når hun snakker om premature barn, vil det si babyer som er født før uke 37.  Et svangeskap varer normalt i 40 uker.

– Er de født før uke 28, kalles de ekstremt premature. Av dem blir det født ca 300 hvert år, men barn helt nede i 22 uker har vært reddet i Norge, og det til et fullverdig liv, sier Øian.

Da spilte vekt, levedyktighet og levevilje inn for om livet i det hele tatt lot seg redde.

Bare i løpet av de siste 10 årene har vi hatt en vesentlig økning i overlevelsesgrad blant for tidlig fødte.

– Den viktigste grunnen er at vi har fått en mildere, men mer effektiv behandling av de små, sier Lena Øian.

Blant annet er cpap tatt i bruk, en form for pustehjelp som gjør at barnet kan slippe ut av respirator på et tidligere tidspunkt.

Noen premature barn får varige skader etter den tøffe starten på livet, mens andre bare har mindre problemer. Mange greier seg helt fint uten varige mén.

Overvåkes hele døgnet

På en intensivavdeling for for tidlig fødte og syke nyfødte, overvåkes de små døgnet rundt. Her får de mat, stell og generell oppfølging.

Alarmen går når babyen for eksempel vrir på seg, presser eller ikke puster så godt. De som jobber der står også for veiledning og opplæring av foreldre fra dag én.

Marianne Johnsen er barnesykepleier på Universitetssykehuset i Tromsø, og hun understreker betydningen av at foreldrene får møtet barnet, knyttet det til seg og få det inntil seg så snart som mulig. Det vil si så snart barnets situasjon er stabil nok.

– Da får de se på, berøre, etter hvert skifte bleie, vaske og stelle det, forteller hun.

Tilpasset morsmelk

Barna får morsmelk fra første døgn. Når mor pumper seg, er denne melken spesielt tilpasset det premature barnet med høye verdier av antistoffer og høyt proteininnhold. Greier hun ikke det, får babyen donormelk fra "melkebanken".

Vi kan forskrekkes når vi hører om barn som bare veier noen hundre gram når de blir født, men Marianne Johnsen forteller at man på sykehuset ikke er så opptatt av antall gram.

– Modenhet og antall uker er vel så viktig, sier hun.

Hjerneblødning kan oppstå hos for tidlig fødte, men dette trenger ikke være så dramatisk som det høres ut. Blødningen graderes nemlig fra 1 til 4, hvor 4 står for det alvorligste.

Komplikasjoner

På dette stadiet, hvor de er så små, vet man ikke hvilke konsekvenser komplikasjonene vil kunne gi. Forskjellige grader av cerebral parese er ikke uvanlig.  Barn som blir født for tidlig, er mer utsatt for sykdom, fysiske funksjonshemninger, adferdsproblemer og andre psykiske vansker og lærevansker enn barn født til rett tid. Noen barn klarer seg derimot uten varige mén.